lørdag 23. november 2013

Stemmen - bålbrenning og geocaching

Når ungene våkner halv seks er det allerede langt på dag når klokka er åtte og vi begynte planleggingen, cirka ni var vi på vei til Stemmen på Edlandsfjedlet. Der var sol, vindstille og is da vi begynte turen. 
Det er nøyaktig en kilometer å gå fra parkeringsplassen og opp til demningen. Martin gikk alene, mens Torger trengte litt hjelp 100 meter, sterkt av begge to. Oppe på demningen satte vi oss ned med noen peanøtter. 
Det hender de er uenige disse to, men de koser seg ofte i lag med hverandre. 
Vi gikk raskt i gang med å tenne bål, og vi brukte blant annet lo fra tørketrommelen for å få fyr. Ungene sprang rundt og fant mye spennende å se på. 
Da jeg ba Torger om et bilde kom han veldig nær, med sitt lure smil.
Bak Torger ligger Stemmen stille og flott, med et islag på, bak skimtes toppene på Edlandsfjellet. 
Martin administrerte peanøtter, mens Torger tok del i etingen. 
Vi lagde et bål ikke langt fra vannkanten. Bålet ble bare brukt til å varme seg på, vi hadde med ferdig turmat. 
Ungene sitter og ser på det islagte vannet. 
Noe av det kjekkeste på Stemmen er å gå på selve demningen. Det er høyt ned, så her måtte far være på vakt. Begge to var flinke og lå på magen og så utover.
Slik ser de skuelystne ut nedenfra, bildet er ikke tatt på det høyeste punktet. 
Stemmen lå flott og blank, i bakgrunnen dalstroka inn mot Oltedal, i sol og tåke. 
Tilfeldigvis var det også en geocache her. Den fant vi greit, og Martin var raskest under en einerbusk og fisket den fram. 
Etter en time halvannen her oppe var det på tide å gå hjem. Hva er vel finere enn å bevege seg mot Ålgård i finværet?
På vei ned syntes guttene de så noen monstre eller rådyr i Næseskogen, og la an rifla, klar til å skyte. Det ble ikke løsnet skudd. 
For det meste fint vær, men litt småregn innimellom. Torger måtte bæres litt innimellom, men alt i alt var turen på tre kilometer, og han gikk mesteparten. Turen var ikke fri for klaging, og det ble noe krangling om koppene da vi skulle spise. Maten var forøvrig bedre, billigere og i større mengde enn real turmat. Jeg har ikke studert innholdet, men vil anbefale trek n eat. Her er et kart over turen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar