lørdag 4. januar 2014

Brekko

Med ei kone på jobb, og ei kone syk, begge er ikke mine, bestemte Magne og meg oss for å ta med ungene på tur. I alt regnet trengte vi en gapahuk, og da falt valget på Brekkå, eller Brekko, som det skrives. Det er et flott landskap her oppe, og Madlandsvatnet ser nesten litt ryfylksk ut.
Det er ikke bare bare å ta med små unger på tur. Det gikk seint innover. Etterhvert kom vi til gapahuken og skulle bare fyre opp bålet. Det tok lang tid, og det var bare så vidt vi fikk det til. Etterhvert kom Magne på banen, da gikk det bedre. 
Mens vi prøvde å fyre opp bålet ble ungene mer og mer krakilske. Vi måtte sette alle fem på benken for å roe de ned. Det hjalp...litt. 
Snart var de i fyr og flamme igjen. 
Martin hadde støvler og likte seg best i vannet. 
Skummel Martin går på vannet. 
De to minste fikk beskjed om ikke å klatre på gjerdet. Beskjeden måtte gjentas hvert tiende sekund. 
Det var en del trøbbel med å få ungene til å gå, spesielt Martin og Torger. Når jeg i tillegg skal bære på sekk, fiskestang og delvis en unge, blir det litt kaotisk. Ingen perfekt tur på mange måter, men vi kom oss ut i dårlig vær, og forhåpentligvis ble både vi og ungene litt bedre på å gå tur. Neste gang blir sikkert litt bedre.






2 kommentarer:

  1. Nei. Stanga stod inntil veggen, spinnaren blei igjen i innpakkingen. Vi hadde vårt svare strev med å holde orden på unger pluss å tenne bål. I fotball brukes dårlige kamper til å "få noen svar på hva en kan jobbe videre med". Sånn var denne turen :-)

    SvarSlett