Det var litt irriterende, men jeg burde vel være fornøyd, men, idet jeg var i garasjen en tur i barne-tv-tid, stod Torger der. Han hadde kledd seg sjøl, ikke godt nok, men han skulle på tur. Javel, jeg fikk vel ta konsekvensene av utetiden. Vi hadde tross alt diskutert skarv og heigre, så vi prøvde å finne noen.
Vi fant ikke heigre eller skarv i Skotjødnå. Men vi fant noen svaner, og noen tre, og en bekk, det holder som regel.
Torger i jakke og feil bukse, og litt blod i trynet, han datt. For en god kar han er!
Så kom vi hjem. Da står Martin og griner, han og ville på tur. Greit, inn med en, ut med en annen. Men nå er det mørkt, og vi reiser kort, til Hølen. Her er det iallefall fugler.
Martin studerer detaljene hos haen å huå - stokkand.
Tidligere på dagen leste vi om forskjellen på knoppsvane og sangsvane. Den bøyde halsen er knopp, rak hals er sang. Martin var klar i dommen, svanene på Ålgård er knoppsvaner.
Normalt er det flere typer ender i Hølen, nå var det bare stokkender. men så dukket denne helt hvite opp, vi sjekket det opp hjemme. Det er trolig ei albino-stokkand.
Flott svaner, type knopp.
Martin likte å studere disse to, samt 200 stokkender.
Vi var i fuglemodus, og plutselig kom en enorm flokk flygende. Jeg vil tro det var starer, men størrelsen minnet mer om kråker. Jaja, flott var det iallefall.
Så bar det hjem, og heldigvis krevde ikke eldstemann egen tur.
Kommentarer
Legg inn en kommentar