onsdag 10. september 2014

På vei mot Fidjanuden

Vi kom ikke til topps. Tanken var at Martin bestemte hvor langt vi skulle gå, og til topps når han er 5 er nesten litt kjedelig. Fidjanuden må ligge som et mål for de som er fjellgeiter.
Første tredjedelen er skog, her gikk det greit. Pause på toppen, knekkebrød til alle tre, også Underdog.
Hunden går fritt, det er uendelig med tumleplass. Paradis.
Matpause.
Flott utsikt sørover.
Aktiv gutt.
Noen blomster langs veien. Smørblomst?
Der bak ligger toppen, den får vente til en annen gang.
En dau sau. 
En sopp som Martin vet han ikke skal ete.
Vi lette etter fisk i bekken, men så ingen.
Så var vi nede igjen. 
Der der er sandtak der skal ungene våre leke. Her storkoste Martin seg.
Martin hoster voldsomt, og er ikke i barnehagen. Usikker om det er lov med tur da. Mor er på jobb første halvdel av dagen, så jobber far andre halvdel. Så håper vi det etiske og moralske er i orden. 
















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar