Giljastølen - uoppdaget perle

Det er i egen kommune, og ikke så langt, men ikke så ofte besøkt av oss. Adri har vi gått på ski der. I tillegg er det skitrekk. Gilja var en fantastisk plass å legge turen. I tillegg traff vi familien Sævland Maudal, til stor glede for store og små. 



Martin på vei innover. Vi gikk i skyggen i starten, det skulle snart endre seg. 



Vi slo opp basecamp i sola. Eddi og Hanne Tove holder orden på ungene. 



Mat og drikke er viktig.



Cecilie Skog mener at for en skal kalle det tur, må en lukte bål. Så da må vi jo gjøre som hun sier. 



Torger og ketchupen.



Dette landskapet kan konkurrere med hva som helst fra utlandet, inkludert Be-Ne-Lux-landene.



Far i godt selskap. 



Min kommune. 



Jeg tror det var mer enn 30 grader helning, likevel vurderte vi rasfaren som liten.



Lek i sol.



Blått. 



Etter at vi kom hjem gikk Martin og mor inn. Torger og far gikk bak huset, opp i skogen, og brant bål. Slik holdt vi på i et par timer. Vi sa ikke så mye, men jobbet sammen. Torger reddet flere ganger bålet ved å blåse på det, da lyste både han og bålet opp. 



Vi fulgte sola ned i vest, men etterhvert måtte vi gi oss. Kveldsmat måtte handles inn. Da ble Torger lei seg. Han ville ikke inn.


Flott tur til Gilja. Noe ampert siste halvtimen, da Martin ikke ville bli med ned. Han var sint og sur. En kombinasjon av veldig kalde føtter og lite søvn er ikke bra. 

Kommentarer