Den første cachen lå et stykke oppi skogen, og alle tre guttene gikk opp de bratte bakkene selv. Etter litt leting fant vi et flott reir i treet, og der lå det jammen også en cache.
Cache nummer to lå nede ved vannet, og inne i et rør. Etter litt jobbing med å få den ut var også denne i boks. Håvard viser den fram til de to minste.
Vi gikk videre mot cache tre. På veien måtte vi over ei bro, heldigvis var det ingen troll her.
Cache tre var litt vrien, men til slutt fant guttene ei rot som så litt mistenkelig ut. Martin fikk snudd rota, og der lå beholderen. Den var vanskelig å få ut, men Håvard løste saken med ei grein.
Nå begynte de små å bli sultne, vi hadde tross alt spesialmat med oss. Likevel hadde vi lyst å finne en cache til, men vurderte å gi oss for nå var det en del bakker. Siden navnet på cachen var Knerten valgte vi å fortsette. Vel framme rundt nullpunkt viste det seg at denne var vanskelig å finne. Vi lette noen minutter, så ga vi opp. Tre av oss var nesten tilbake på stien da Martin sa han hadde funnet den. Vi trodde han tullet, men han stod på sitt. Vi gikk inn i skogen igjen, og der stod en stolt gutt med cachen. Rett og slett imponerende.
Da startet hjemturen, og Håvard fant noe vi vurderte å ta hjem og bruke som juletre. Men vi droppet det.
Jeg ville ha er bilde av ungene på veien, det gikk fint med de to største, men der det er vatn der er Torger, han prioriterte lek i poddelen før bildetaking.
Turen ned igjen gikk lett, det er mye styrke i disse guttene. Vi slo leir ved siden av militærgjengen, og mens de dreiv med håndgranathiving testet vi Real Turmat. Der var en suksess. Alle fire spiste opp sin porsjon. Etter maten fikk gamlefar seg litt kaffi mens ungene lekte på stranden og så på alle stokkendene. En flott totimerstur i godt haustver. Dette er et perfekt turområde for småbarnsfamilier med sti, skog, fjell, bekker og vatn - samt fine rasteplasser.
Kommentarer
Legg inn en kommentar