Tyskerhålå

I enden av gata mi bygde vi hytter og lekte mye, og det var ei hule der hvor angivelig tyskerne gjemte seg under krigen. Det er kun plass til er par unger der, så tyskerteorien er tvilsom. Vi gikk til enden av Nedre Vaulabakken, og ut i villmarka. Farfar og Torger hjalp hverandre i skogen.

Martin var stort sett alltid først i sporet, kvikk som han er på foten. 

Etter er par minutter gjennom granskogen kom vi opp til området hvor tyskerhålå er. Har var det flott utsikt over Edlandsvatnet. 

Opp mot hulen var det noe ulendt og bratt, men Martin kom seg opp og fikk også med seg sekken. 

Tilslutt gikk ungene inn i Tyskerehålå, og den blir mindre og mindre for hver gang jeg kommer opp hit, noe som er sjelden nå. Jeg lurer på om hulen krymper, den var jo så stor før. 

Ungene koste seg inne i hulen, men nå kom mørket snikende i hurtig tempo. 

Vi fant fram Real Turmat og gjorde klar for dagens middag, i huleåpningen. Varmt vann fra termosen ble helt oppi posen, og noen minutter senere var det middag. Lammegryten ble servert i plastikkopp, så oppdekkingen var så som så, men utsynet var helt topp. 

Torger mente hele tiden, også når maten var blitt kald, at den var for varm. Torger hadde nok ikke sin beste tur, han måtte bæres en del og klagde jevnt og trutt, men han hadde også vært på tur i barnehagen, det får unnskylde han litt. 

Også farfar og Martin koste seg med middagen, og begge var flinke og spiste opp alt. Etter maten gikk vi den korte turen hjem, vi takket farfar for turen og ønsket han god tur til Lanzarote dagen etter. Bedre oppladning til syden enn middag ute med barnebarna kan en vel ikke få?