Granskogen på Røyslandsåsen

Vi trengte litt skjul fra regn og vind. Da er gapahuken i den tette granskogen ved Røyslandsåsen ideell, Første hinder var å forsere gytebekkbroa, alle kom seg over. Teodor speidet etter fisk i elva.

Mor og Håvard forlater sivilisasjonen. Kommer vi tilbake? Går dette bra?

Ved hjelp av medbrakt ved fikk vi et flott bål. Vi bygget bålet sammen med ungene, og det var vel et pagodebål vi fikk til? Som opptenning hadde vi to tennbrikker, mye lo fra tørketrommelen og ei fyrstikke. Loet funker meget bra. 

Da ilden fikk tak i bålet måtte vi videre, retning klatreveggen. Selv om dette er en bitteliten vegg, er det nok utfordringer for denne aldersgruppen. Ungene fant sine egne løyper som passet best. Håvard klatret i det bratteste partiet. 

Håvard på vei opp Mount Everest.

Martin hviler i veggen. Under seg går fjellveggen tusenvis av meter rett ned i fjorden. Eventuelt er det et fint granbarlag cirka meteren nedenfor. 

Teodor har besteget fjellet, og springer rundt i en fei for å gjenta bedriften. 

Håvard triumferer. 

Torger på vei opp K2. Teknikken er unik. 

Da vi returnerte til basecamp var bålet i full fyr, og vi fikk varmet oss litt. Så disket Hanne Tove opp med julekaker, og kakao med marshmellows i. Det falt i smak. 

Etterhvert fikk vi besøk av Sigurd og Katinka, med minstemann Isak. Her i en seriøs drøs om et spennende tema. Torger likte å hive ting på bålet, og jobbet iherdig med dette. 

Det står en stol oppe i gapahuken, noe herja og slitt, men for en 5-åring som ville hvile med en kopp kakao var den god nok.