Vel, det var iallefall klatring og snøstorm, det ene inne, det andre ute. For noen måneder var vi her og feiret Håvard sin 10-årsdag med klassen, nå ville vi gjøre det igjen. Det er dyrt å være full medlem i en klatreklubb. Med tanke på at vi ønsker at ungene skal prøve mye forskjellig, er klatring noe vi vil vise dem. Hanne Tove har klatret en del, jeg minimalt. For å få det billigere er det beste å ta de grunnleggende kursene, og så ha drop-in timer, da trenger en ikke å være medlem. Familiekurset koster ca. 600 kroner for oss, da kan vi være der etter den timen kurset varer. Martin kom godt i gang i de kule klatreskoene.
Neste kurs i rekken er M1, topptauklatring. Det er fra 13 år og koster 800 per pers. Ifølge dagens instruktør anbefales det ikke å klatre i topptau før en er litt eldre. Å sitte i tau skaper en falsk trygghet, og gjør teknikken annerledes. Det beste for unger er å klatre fritt, for å utvikle teknikken, og så forstå at når taket glipper detter en ned. Så må en vurdere høyde og fallteknikk osv.
Håvard var høyt og lavt, og klatret ulike ruter.
Vi hadde med en del mat, og var spente på om vi fikk nyte måltidet der inne. Null problem, så da var det fram med kaffi, vatn, kjeks og pølser. Klatregutter trenger også mat.
Torger ble nettopp 3 år, men hadde en flott klatreteknikk, uten at det går an å frorklare han hvordan han skal gjøre det. Rumpa er naturlig nær veggen, noe som visstnok er viktig.
Mor forklarer og øser av sin enorme klatreerfaring.
Håvard kom seg høyt opp i buldreveggen.
Mor gjenoppfrisker gamle kunster.
Kommentarer
Legg inn en kommentar