Morgentur på Ølbergstranda

Mor skulle kjøres til flyplassen, da må en benytte anledningen til lokale turmål. Solastraen var gjort sist helg, da falt valget på et sted vi har vært en del; Ølberg. Om det blåste? Jo, veldig. Ungene fikk sand i øynene, jeg forklarte at sånn er det av og til. De fikk ikke gå til vannkanten, havet skylte hardt på. Men i sitt forfall, det er litt forfall, er det noe flott over Ølberg, de gamle naustene. Heldigvis er noen fikset litt på. Martin storkoste seg iallefall på ministranda midt blant naustene.

De stod og beundret fiskebåtene da jeg ba de snu seg for bilde. Ingen reaksjon. Så sa jeg noe som ikke bør stå på trykk (ikke banneord), da ble det en reaksjon, og begge ser skremte ut. Men bilde ble det.

Torger er en samlegutt, drar med seg alt han finner. På strendene er det mange flotte, lange lianer, disse koste han seg med. Men han fikk ikke ta de med seg hjem. Torger sin glede over alt han finner, og tar med seg, er ......beundringsverdig. Men han er jo i slekt med en som var helt lik: Tore Sivertsen.

På denne tiden av året er det knapt folk på Ølberg, da er det lettere å la Underdog springe fritt. Han storkoste seg blant de tyske forsvarsverkene, bygget av russiske krigsfanger.

Jeg hadde litt problem med å holde feltet samlet, Martin lå i brudd, mens Torger dannet baktropp. Martin er en gaselle i ulendt landskap, og med tanke på at Torger akkurat har fylt 3 er han det samme, men bare litt saktere. Martin likte veldig godt å springe rundt i bunkersen, alltid et skritt foran meg og Torger.

Martin på vei ut av bunkersen, i bakgrunnen pingvinen. Jeg må sjekke opp hva som er meningen bak dette kunstverket. Det var uansett en god stein å klatre på.

Vi søkte litt ly for vinden inne i bunkersen. Jeg viste guttene disse skyteskårene, og fortalte at tyskerne så etter skip her. Torger ville ha en pause fra vinden, og søkte ly her. Og der inne var det livd.