Steinrøystur til Uburhedlaren

Familien Skretting lurte på om vi ville være med til Uburhedlaren. Svaret var selvsagt ja. Hva er så fint med denne plassen? Jo, flott natur, flotte bålplasser - og det er noe med å sitte under en stein på 80 millioner kilo. Jeg prøvde å løfte på steinen, det var bare så vidt den rikket på seg. Vi parkerte like før kraftstasjonen og gikk innover. Her er det god grusvei hvor en kan ha med vogn. Underveis er det også en stol hvor en kan kvile litt. Martin har mye energi og poserte mest for fotografen, han trengte ikke å sitte ned.

Turen er på cirka 4 kilometer. De siste hundre metrene er oppover bratt steinrøys, her trenger de små hjelp. Vi hadde et ekstra øye til ungene enkelte steder her, det er bratt, høyt og noen huler ned i mellom steinene. 

Det er flott natur rundt Uburhedlaren, furutrærne står majestetisk med de mektige fjellene og fossene som bakgrunnsteppe. Håvard poserte velvillig. 

En tur uten denne karen er ikke det samme, han sa som vanlig ja da jeg spurte. 

Martin ble sint hvis han ikke fikk gå først. Han var som en gaselle opp trappene.

Inngangen til Uburhedlaren. "I aprildagene 1940 var helleren skjulested for deler av befolkningen i Oltedal under krigshandlingene. På det meste var det 80 personer som hadde sitt tilhold her.

Forholdene i helleren var ikke så bra tilrettelagt som nå. Det ble under krigen foretatt gjenmuring av åpningen, og satt inn dør og vindu, og planert. Dette med tanke på at det kunne bli aktuelt å måtte rømme dalen også når tyskerne skulle jages ut av landet.
(Vigleik Eide i boka "høgt og lågt i Gjesdal")"

Torger kryper stort sett overalt, og nå skulle han plent stå i vinduskarmen. Med tanke på at det er ganske bratt utenfor var ikke dette så lurt. Den informasjonen tok han selvfølgelig ikke til etterretning.

Inne i selve hedlaren, som er på 150 kvadratmeter, er det flere plasser å klatre. På den åpningen på øverste nivå som er ut mot dalen må ungene ha følge av noen voksne, ellers virket det trygt. Martin & Andreas koste seg inne i denne gangen til høyre for inngangspartiet. Med ei lykt og to så hadde de sin egen plass. 

Håvard koser seg i inngangspartiet til hedlaren. "Dette er ikke noen vanlig heller, men er dannet ved at en kjempestor stein har sklidd ned fra fjellet og lagt seg til rette oppå andre steiner, slik at det har blitt en stor hall under steinen.

Noen eksakt oppmåling av steinen er ikke foretatt, men den er anslått til å veie 70-80 millioner kilo!"

Sist Magne og jeg var på tur (Brekkå) gikk ikke bålbrenninga så bra. Nå var vi under tak og lyktes. Avispapiret var tørt, et par tennbriketter, lo fra tørketrommelen og spikking av fliser med kniv og øks ga et godt grunnlag. Det gnistret godt fra første stikketenning. 

3 goe kara.

Hanne Tove og Håvard i ivrig diskusjon. Hanne Tove drakk kaffi mens jeg passet unger, fyrte opp bål, matet unger, stilte slike spørsmål som foreldre skal spør ungene slik at vi håper de skal fatte ekstra interesse for skolen, men som egentlig bare er mas. Grei arbeidsfordeling. 

Håvard på Trolltunga. nei vent, den er i Odda. Ok, men da er dette Oltedal si trolltunge. Det var iallefall litt skummelt å sitte utpå der, og bak var det høyt ned. De minste må ikke opp her uten tilsyn. 

Da vi kom hjem var klærne som vanlig skitne. Lurer på hvordan det skjer. 

Hanne Tove tar en liten pause fra kaffien mens jeg fikk tatt noen bilder. 

Fra Uburhedlaren ser en utover Ragstjørn og området rundt. Med blikkstilt vatn, noen svaner (skulle bare mangle; Olte =  norrønt olptr = svane = Svanedal) og fjell og vatn var dette et flott skue. 

På nedturen var ikke Torger alltid like interessert i å gå. Da han satt der og klagde kom jeg og ville ta bilde. Da steig ikke humøret. 

Men han er bare nettopp fylt 3, og han er en kriger, og like etterpå er han på vei nedover. 

Som sagt er det mye flott natur på denne strekningen. Det å se bekker overalt, der det kanskje ikke normalt renner vatn, er flott. Denne bekken kom fra skogen, ble fint geleidet under ei bro, og så videre til Ragstjødn. Vi så etter fisk, men fant ingen. 

Ikke noe snø ennå i Oltedal, men på fjellene innover er det kvitt. Så da driver vel kong vinter og brer det hvite teppet sitt utover landet, og snart er også vi kvitkledde. Innen den tid er det flott å gå tur i dette haustlandskapet. 

Vi var ute nesten 3 timer. Turen totalt på omlag 4 km. Det er flere bålplasser inne under Uburhedlaren, så her er det gode grillmuligheter. Dette er tredje gangen vi er her, men ikke siste.