Da var det tid for tur nr 100, og det ble en minneverdig tur. Familien Skretting ba oss med, vi sa ja. De 6 ungene koste seg i de tøffe omgivelsene.
Håvard blant høye fjell.
De gamle husene under fjellet er åpne for publikum.
Flott plass å bo når det regnet ute.
Tørt under fjellet, regn ute.
Flott fjell.
Mange gode klatreplasser for ungene.
Store Martin ble liten.
4 tøffe karer.
Noen er trøtte, noen eter aggressivt.
Disse to lagde maten, de to andre voksne var bare sløve.
Ungene sprang og aktiviserte seg selv.
På det meste bodde det 16 personer her, ungene har hatt gode lekevilkår under tak, i den grad de hadde tid til å leke for 150 år siden.
Torger er en klatremann.
Så til dagens feilvurdering. Jeg fikk Håvard til å klatre opp hit, så kom han ikke ned igjen.
Noen andre turister stod og så på opptrinnet, og til slutt kom han ene som hadde klatreerfaring for å hjelpe, og etter en del fram og tilbake fikk vi han ned.
Hanne Tove og Torger ser utover.
Andreas og Martin i gamle ruiner.
Torger på gamle installasjoner.
Neste stopp var utsiktspunktet på toppen, vi kjørte opp. Her var det flott utsikt.
Tre tøffe typer.
Alle ungene samlet.
Ungene klarte litt mer aktivitet, da anbefales Sokndal skule, de har trolig det beste lekeområdet i Norge. Hanne Tove likte seg på dekk.
Flott hår.
Martin på toppen av et gammelt Titania-dekk.
Martin turner.
Så var det tid for gjemmeleken, dette var trolig dagens beste skjulested.
Uttesting av selvutløser.
Så hopper vi...
Inn for landing...
Hard landing.
To hoppekarer.
På vei nedover 90-metersbakken.
Ta sats!
Fly!
Svev!
Telemarksnedslag.
Nei, det er ikke fugler rundt Martin, det er Torger som hiver singel på han.
Så var det opp i klatrestativene.
Helt opp, helt alene.
Opp kom også denne karen.
En dag i Sokndal anbefales på det sterkeste!
Kommentarer
Legg inn en kommentar