Hundaskogen

Nytt navn på hundaskogen er kanskje kamphundaskogen? Godt over halvparten av hundene er det jeg kaller for kamphunder. Problemet er at Underdog liker å fyre opp stemningen, samt at han er bare halv størrelse av de andre, men det gikk merkelig nok bra. Både Martin & Torger spydde i går, da skal de ikke i barnehagen. Jeg må være hjemme, en taknemlig jobb når begge framstår som friske. 

Underdog springer fritt, og lever sitt eget liv. Det samme gjør vel disse to her. Etter de siste stormene er det nok av tre å balansere på. 

Snø, is og  fåretre. 

Så kom det aggressivt hagl. Vi har ofte vært inne når det har haglet som verst, da var det godt at de fikk kjenne at det kan være litt vondt. Resultatet ble en diskusjon om hvilke tre som ga best beskyttelse. Det ble gran. 

For noen måneder siden stod nok denne og viste seg fram i all sin skrud. Nå har vitaliteten forsvunnet og den går inn i siste fase. 

Det er mange stier på kryss og tvers i Hundaskogen. Da er det godt å la ungene ta alle veivalgene, det er mye motivasjon i det. 

Etterhvert kom vi inn på preparerte stier, og gikk retning bilen. 

Ved parkeringsplassen skal Martin ned ei skråning for å plukke søppel. Da er de vel godt opplært da?

Mens Torger slappet av inntil bilen.

Så reiste vi og kjøpte lavvo, samt besøkte mormor og morfar. Vel hjemme kunne vi konstatere at Torger led av langt framskredet huehår.