For oss med slekt nord for Boknafjorden forbindes Mekjarvik med et ferjeleie. Litt shabby. Nå er ferjene stort sett vekke, og skrapjernsindustrien har overtatt. Veldig shabby. Men rett bak det gamle ferjehuset begynner en sti som går helt til Tungenes Fyr, langs sjø, svaberg og strender. Her er det idyll i massevis. Også i januar.
Vi får mer og mer fokus på sykling. Og helst kombinasjonen sykling, gåing og natur. Martin likte godt disse podlene i veien, og syklet fram og tilbake. Og ble blaut.
Havet. Og bak ligger Harald Hårfagres rike.
Havet er som et bål. En kan se lenge på det uten å trøtne.
Vatn og sand blir glede. Selv i ei plussgrad og vind.
Gutten med hjelmen liker strender. Året rundt.
Mor med ny jakke.
Martin ser og ser på havet.
Det samme gjør Torger.
Så skal de rive og slite i hverandre.
Bølgene kommer...
Og en detter. Blaut fra før. Enda blautere nå.
Sand. vatn.
På vei mot en geocache i treet bak til venstre. Iallefall Hanne Tove. De andre driver med sitt. Som vanlig.
Torger Tang.
En vanlig undring for disse to: Hva befinner seg under steinene?
Svaret: Enormt mange levende skapninger under hver stein. Krepsdyr. Snegler. Og sikkert en del andre ting.
Det er mange flotte motiv underveis.
Så var det retur. På sykkel. Martin er i gassen.
Før turen til mekjarvik, mens mor hentet jakken. Geoparken ved Oljemuseet. Alltid en slager.
Ikke helt topphumør, men men.
Torger satt fast.
Dagen ble avsluttet med restemiddag etter alle julebordene i Westernbyen, sammen med familien. Ungene skal snart legges, ei kald vin er i kjølen og det er fyr i ogen. En god dag.
Video: http://magis.to/zofbJcv7?trydeeplink
Kommentarer
Legg inn en kommentar