Torger så et bilde av Månafossen for noen dager siden og ville dit. Flaks, tenkte far. Da var det bare å ta avgårde. Jeg trodde vi skulle til fossen og ned gjen, men i et variabelt vær, som blant annet inneholdt regn og hagl, kom vi oss helt til gards. Ca 1,6 km hver vei, i krevende terreng. Det er sterkt av de på 4 og 6 år.
Torger var flink til bruke kjettingene for å komme seg opp.
God info i starten av turen, og ikke minst når en kommer opp til garden.
Starten av løypa er bedre enn før, takket være sherpaene fra Nepal.
Jeg ble faktisk imponert av disse to.
Martin stort sett i tet, med mor som lantern rouge.
Vi hadde et strengt regime ved utsiktsplassen til toppen. Detter en ned her er det over og ut. Torger liker aldri strenge regimer.
Månafossen sett fra en annen vinkel.
Underdog med hagl i pelsen.
Oppe på flaten lå det ennå snø, den måtte utforskes.
Vi brukte varmestova, og hadde oss et godt måltid.
Og fyrte litt i for å få varmen.
Så måtte vi på do. Det ene var noe høyt. Men godt for far som skulle tørke.
En god foss og to gode karer.
Torger fant en av de to geocachene. Mor er fornøyd.
Så var det middag på Byrkjedalstunet. Her var det mange dyr, og ungene ville vite hva alle het.
Kraftig bjøddn.
En god kar venter på auremiddagen.
En god kar til, som venter på kjøttkakene.
Så avsluttet vi med å lage lys. Ungene lagde noen flotte lys, så nå er det koselig i heimen.
En god dag!!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar