Vi var elleve som startet, men ikke alle fullførte. De minste ungene stoppet på 1700 trinn, fornuftig med tanke på vær og vind. Håvard og Noah ville opp, da tok jeg på meg rollen som ledsager.
Vi kunne startet på trinn 700 i forhold til der hytta var, men det hadde vært juks, så vi gikk ned til første trinn.
Lykke til!
Martin ved trinn 500.
Det er til tider veldig bratt.
Tilslutt tok jeg igjen disse to, i det gamle motorhuset, hvor vinsjen styres fra. Her hadde vi litt mat og drikke, samt studerte grafittien.
Påsken 1946.
Så begynte utfordringene, kald vind, snø i lufta og snø på bakken.
Ved godt mot.
Etterhvert ble det tidvis påskestemning i høyden.
To stolte karer kom seg til topps. Vi valgte ikke trappene ned igjen, men tok til høyre og lette etter Rallarvegen.
Veien nedover var vrien i starten, men etterhvert løsnet det.
Fjellet bak var forsert, nå gikk turen gjennom myr.
Og inn på en god anleggsvei.
Og så inn i skogen igjen. Her ankommer vi Flørlistølen, en flott plass inne i skogen.
Bratt nedover, men etterhvert ser vi heimen vår.
Bratt og sol.
Der nede ligger hovedbygningen.
Turen varte i 4 timer, vi gikk 7.15 km og hadde en totalstigning på 802 meter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar