tirsdag 29. april 2014

Geocaching og storbrann

Plutselig var det bare meg og Martin som ville på tur, og det var på tide det var bare oss to. Vi ville se på storbrannen som herjet i helga. På vei opp fant vi to geocacher. Den ene var rene kunstverket, og martin kunne leke litt med cachen før vi gikk videre.
Slik ser utsiden ut. Hullet er tettet. 
Martin står og ser på en liten del av det som ble svidd av. 
På nedturen lekte vi litt rundt Stemmen, her med Ålgård i bakgrunnen. 
Vi så etter fisk i vatnet, men det var ikke så mye å se. 
Her sitter godgutten på betongklossen uti vatnet. 
Det ble noe over tre km, en del av det gikk vi gjennom tett skog. Martin er lett på foten, og klar for enda lengre turer. 






søndag 27. april 2014

Ei historisk perle

Da vi fikk invitasjon fra familien Dalseth-Andersen om å bli med på båttur og overnatting ble svaret sporenstreks ja. De stilte med båt og lavvo - naturen stilte med godt vær og en flott plass. Tingholmen ble fra gammelt av brukt som tingplass på grunn av beliggenheten der Gandsfjorden møter Høgsfjorden. Øya ligger bare hundre meter fra Vier utenfor Hommersåk, og det er til og med toalett.
Martin klatrer i trær. Noen av de andre overnattende dreiv med metalldetektor (bak Martin), og fant mye rart. Ørjan var ikke helt fornøyd med sjøvettet deres, men vi så ikke så mye til de. 
Den digre lavvoen (12-manns, minst)) ble kjapt satt opp, og vi samlet oss rundt maten. 2 primuser jobbet hardt for at vi skulle få grillmat. Endre har fokus på fotografen. 
Det går geiter fritt på øya, da blir graset holdt nede, noe som gir enorme muligheter til å utfolde seg for våre små. Endre framst i fullt sprang, med Martin bak. 
Håvard og jeg flyktet fra legging av de små, noe som ikke er enkelt. Vi tok med fiskestanga og gikk til motsatt side av øya. Her gikk sola ned over Stavanger, ærfuglene svømte - men fisken lot seg ikke lure. 
Dagen før var vi på fotballkamp, og Håvard mistet ballen sin. Nå fant vi en ny i fjæra. Da ble han glad. Ballen hadde et telefonnummer på, vi sendte sms. Tale fortalte at hun mistet ballen på Hundvåg i september, og at den har reist derfra til Tingholmen. Eieren hadde fått ny ball, og ville at gamleballen skulle fortsette livet sitt på Ålgård. Det likte Håvard godt.
Selv om fisken ikke beit, brukte vi den flotte kvelden til å trene teknikk. Håvard måtte ha tre gode kast på rad før han fikk gi seg - det klarte han. 
Slik så plassen vår ut, med lavvoen bak der. Ei perle. Da jeg og Håvard kom tilbake sov de minste. Vi hadde fyr i bålpanna, litt brus, mannabrus og vin - mens Håvard hadde påskequiz for oss. Mot slutten av kvelden stod vi i mørket på stranda og så morild i vannet, og utallige satellitter på himmelen. Skulle tro vi var med i en film. 
Natta gikk flott for alle i lavvoen. Vi våknet til en ny dag, med jordbær, blåbær og mye annet på menyen. 
Ørjan steikte pannekaker til den store gullmedaljen, litt synd at fotografen var på plass da han var uheldig med ei og pannekake og brant den litt. 
Etter maten slappet vi av med kaffi og drøs, Ane og Endre fant varmen i soveposen. 
Vi måtte ut på en søndagstur og utforske øya. Martin fant en hov, som ble flittig brukt. 
Vi fant ei ny vik, med grunt vann. Da ble det utrygt for kreps, krabbe og sniggler. 
Det skal ikke mye til for å aktivisere ungene. Spesielt ikke når det er så mye spennende å gjøre. 
På krabbejakt. 
Martin & Ane fant tonen, og jobbet sammen for å ta sjødyr. 
Sjøbunn og stilt hav er flott. 
Torger fant en naturlig gapahuk, og satte seg på ...huk. 
En sofa helt i vannkanten, med armlen og alt. 
Martin nekter å sette seg slik at vi kunne få et godt bilde, han var mye surere enn bildet tilsier. De to andre smiler. 
Farvel til øya for denne gang. Godt å vite at det finnes slike plasser i området. 
Mor passer godt på Torger. 
Hjemturen ble også en opptur. Vi traff tre niser i Gandsfjorden, og Håvard fikk styrt båten. Det var en god kaptein. 
Denne turen ble egentlig rett og slett perfekt. Takk til Ørjan, Bergitte, Ane og Endre for det. 

Øya hadde en geocache, den ble enkelt funnet. 

Mer info: Tingholmen er en nydelig holme med historisk sus ikke langt fra Teistholmen, og nær Vier på fastlandet. Det går ikke rutebåt ut hit.
Ryfylke Friluftsråd har også her tilrettelagt flott for besøkende med god brygge, griller, toaletter m m, sjekk linken deres her:

http://www.ryfri.no/friluftsomr%C3%A5der/sandnes/tingholmen

Tingholmen is a beautiful little island not far from Teistholmen, close to Vier on shore. No regular ferries. A good pier, grill, toilets etc are made and kept by Ryfylke friluftsråd.

Utdrag fra artikkel i Stavanger Aftenblad 2002:
"Tidligere var det kyrne til bonden i Galtavig som hadde Tingholmen til tumleplass om sommeren. Bonden eide holmen der det var en husmannsplass før i tida. Rester av husmurene står ennå igjen. Kyrne ble rodd ut til holmen på forsommeren og ble først hentet hjem igjen når høsten kom.
Hver morgen og kveld rodde bonden ut for å melke kyrne sine. Seinere ble holmen brukt til sauebeite.
I lengden gikk det ikke an å holde byfolk og båtfolk unna holmen. Den naturlige havna på sørsida av holmen blir flittig besøkt. På fine dager kan det være trangt om plassen på Tingholmen. Det er fint å bade og godt å fiske fra land.
I dag er det Ryfylke friluftsråd som er grunneier.
Mange fortøyningsbolter er satt opp på svabergene rundt naturhavna. Det er grillplasser og toaletter. På den fine grassletta inne på holmen er det fint å slå opp telt.
Selv om Tingholmen ligger mer utsatt til enn Vadholmen mellom Usken og Uskekalven, er det lunt for nordlig og nordaustlig vind.

Før det første besøket på Tingholmen, er det lurt å ta en kikk i kartet. Det er en umerket grunne øst for Brattholmen. Den har mange småbåter gått på. I Strålaussundet mellom Vier og Tingholmen er det en jernstake som viser leia. Den vesle holmen i sundet heter Strålaus.

Vier har vært en populær hytteplass helt fra mellomkrigstida. Fram til slutten av 1960-årene gikk det rutebåt mellom Vier og Stavanger. Eldre folk husker båtene «Viervåg» og «Vier» som gikk mange turer til dagen i sommersesongen.
Tingholmen-navnet settes i sammenheng med ordet ting. Dette har vært en gammel tingplass for dette området der Gandsfjorden og Høgsfjorden møtes."
kilde: jone.laugaland@aftenbladet.no

























søndag 20. april 2014

Påske på Ådneram

Fire dager med ulike småturer på Ådneram, og en veldig bra påske. Kanskje kunne det ha vært flere blogginnlegg, det blir heller samlelogg. Vi reiste, som i fjor, med Stavanger Turistforening til Ådneram. Den første dagene var ikke været topp, da hjalp det med snøhule.
Vi prøvde oss på fiske, snøret ligger på greina bak der. Vi fikk ikke noe, men morgenen etter var kroken vekke. 
Ingen av oss er Vegard Ulvang på ski, men det er framgang å spore. 
Rak i ryggen. 
Løypa går normalt rett utenfor hytta, nå var vi avsondret fra løypenettet pga smelting. Men ungene krysset elva. 
Så kom finværet, og Torger fant ei bjødla. 
De stod en del på slalomski, men likte bedre å leke i ei snøfonn. 
Torger med skitrekket bak. 
Martin er der nede. 
Flott plass, hytta ligger i trærne bak der. 
Lange dager, da er det godt å sove i bilen. 
Underdog koste seg som vanlig, her henter han stein. 
Påskeskirenn på Ådneram. Torger er klar på startstreken med mor som følge. 
Martin i løpet, fin stil. 
Martin med medaljen. 
Håvard var med på turen, men vi så han knapt. Enten var han i trekket, eller med de andre ungene. Et godt tegn. 
Også Håvard liker snøfenner. 
Gjentas gjerne. 


















mandag 14. april 2014

Den gamle postvegen mellom Ølen og Etne

Mandagen ble tilbrakt i vår andre "hiim" Sandeid, og Ølen. Vi gikk en tur for å finne en geocache ved den gamle kvelvingsbrua. Før turen startet tok vi noen geocacher i Ølen sentrum.
På vei mot brua. Vi parkerte hos tante ved fotballbanen i Litlehagen, og gikk oppover. Håvard med fjorden i bakgrunnen. 
Og resten kommer etterhvert. 
Fotografen med et skråblikk på tilværelsen. 
Brua er fra 1820-tallet, og er den eldste brua i kommunen.
"En kan forestille seg at dette var en veldig tung jobb for de som laget disse bruene. Hovedmaterialet var granitt som måtte hogges ut med  slegge og meisel på skaft. Alle steinene ble forma etter mål.
For å bygge denne typen bru måtte en ha ei form å legge steinene oppå. Konstruksjonen var ustabil helt fram til den siste stein. Denne steinen bærer hele konstruksjonen og holder den jevnt. Det var mye usikkerhet da de var ferdige og lurte derfor på om den ville holde. 
Byggemåten stammer antagelig fra antikkens Roma. Det er der de første lignende byggemåter finnes".
Vi lette etter geocachen, og mens jeg bare skal ta et bilde, og så skru på mobilappen for å finne cachen, var batteriet tomt. Da ble letingen vanskelig - ingen cache funnet. Men vi prøvde hardt. 
Jeg klarte et bilde til, nedover elva under brua. Roanuten i bakgrunnen.