søndag 26. januar 2014

Hausttur i Ulsberget

Overnatting hos mormor og morfar. Da tok morfar ungene med opp i fjellet bak huset. På Ulsberget er det mye å gjøre for uteglade og klatreglade unger. Her begraver Håvard Martin i gamle blokker. 
Ulsbergskogen henger sammen med Gauselskogen som er en verna skog. Ulsbergskogen nås lett fra mange kanter, men parkering på Forus Travbane kan være et alternativ. 

lørdag 25. januar 2014

Klatring/buldring i snøstorm

Vel, det var iallefall klatring og snøstorm, det ene inne, det andre ute. For noen måneder var vi her og feiret Håvard sin 10-årsdag med klassen, nå ville vi gjøre det igjen. Det er dyrt å være full medlem i en klatreklubb. Med tanke på at vi ønsker at ungene skal prøve mye forskjellig, er klatring noe vi vil vise dem. Hanne Tove har klatret en del, jeg minimalt. For å få det billigere er det beste å ta de grunnleggende kursene, og så ha drop-in timer, da trenger en ikke å være medlem. Familiekurset koster ca. 600 kroner for oss, da kan vi være der etter den timen kurset varer. Martin kom godt i gang i de kule klatreskoene.
Håvard var høyt og lavt, og klatret ulike ruter. 
Vi hadde med en del mat, og var spente på om vi fikk nyte måltidet der inne. Null problem, så da var det fram med kaffi, vatn, kjeks og pølser. Klatregutter trenger også mat. 
Torger ble nettopp 3 år, men hadde en flott klatreteknikk, uten at det går an å frorklare han hvordan han skal gjøre det. Rumpa er naturlig nær veggen, noe som visstnok er viktig. 
Mor forklarer og øser av sin enorme klatreerfaring. 
Håvard kom seg høyt opp i buldreveggen. 
Mor gjenoppfrisker gamle kunster. 
Neste kurs i rekken er M1, topptauklatring. Det er fra 13 år og koster 800 per pers. Ifølge dagens instruktør anbefales det ikke å klatre i topptau før en er litt eldre. Å sitte i tau skaper en falsk trygghet, og gjør teknikken annerledes. Det beste for unger er å klatre fritt, for å utvikle teknikken, og så forstå at når taket glipper detter en ned. Så må en vurdere høyde og fallteknikk osv.






tirsdag 21. januar 2014

Is og vind ved Flassavatnet

Med mor vekke ei uke fikk vi kost oss litt på egenhånd. En kjapp geocachetur til Flassi, på figgenssiden, gjorde godt på guttene. Bekken langs grøfta var frossen, til stor glede.
Martin trivdes på isen. 
Det er alltid spennende å se hva som ligger under isen. 
Det blåser kaldt over Rogaland for tiden, da er det godt å søke ly inne i en bålplass. Vi kunne ikke tenne opp i dette været. 
Torger kommer labbende. 
Torger hviler på steinene. 
Martin fant en gjerdestolpe som var innestengt i isen. han koste med den og prøvde å få den løs. Det gikk ikke. 
Gjerdet var frosset, og det ble jo reneste kunstverket. 
Kunst. 
Sterk vind og minusgrader fører til noen merkelige fenomen. Isen blir ikke blank og fin, den blir enormt ruglete og bølgete siden vinden har presset inn alt i ei vik. 
Så var det geocachinga. Boksen lå godt gjemt, men Martin er en luring. 
Så til minuset med geocaching. Hvem skal ha hva? Det blir alltid litt krangel, men vi kom fram til en enighet også denne gangen. 











lørdag 18. januar 2014

Morgentur på Ølbergstranda

Mor skulle kjøres til flyplassen, da må en benytte anledningen til lokale turmål. Solastraen var gjort sist helg, da falt valget på et sted vi har vært en del; Ølberg. Om det blåste? Jo, veldig. Ungene fikk sand i øynene, jeg forklarte at sånn er det av og til. De fikk ikke gå til vannkanten, havet skylte hardt på. Men i sitt forfall, det er litt forfall, er det noe flott over Ølberg, de gamle naustene. Heldigvis er noen fikset litt på. Martin storkoste seg iallefall på ministranda midt blant naustene. 
De stod og beundret fiskebåtene da jeg ba de snu seg for bilde. Ingen reaksjon. Så sa jeg noe som ikke bør stå på trykk (ikke banneord), da ble det en reaksjon, og begge ser skremte ut. Men bilde ble det. 
Torger er en samlegutt, drar med seg alt han finner. På strendene er det mange flotte, lange lianer, disse koste han seg med. Men han fikk ikke ta de med seg hjem. Torger sin glede over alt han finner, og tar med seg, er ......beundringsverdig. Men han er jo i slekt med en som var helt lik: Tore Sivertsen. 
På denne tiden av året er det knapt folk på Ølberg, da er det lettere å la Underdog springe fritt. Han storkoste seg blant de tyske forsvarsverkene, bygget av russiske krigsfanger. 
Jeg hadde litt problem med å holde feltet samlet, Martin lå i brudd, mens Torger dannet baktropp. Martin er en gaselle i ulendt landskap, og med tanke på at Torger akkurat har fylt 3 er han det samme, men bare litt saktere. Martin likte veldig godt å springe rundt i bunkersen, alltid et skritt foran meg og Torger. 
Martin på vei ut av bunkersen, i bakgrunnen pingvinen. Jeg må sjekke opp hva som er meningen bak dette kunstverket. Det var uansett en god stein å klatre på. 
Vi søkte litt ly for vinden inne i bunkersen. Jeg viste guttene disse skyteskårene, og fortalte at tyskerne så etter skip her. Torger ville ha en pause fra vinden, og søkte ly her. Og der inne var det livd. 
Mannen og havet. Himmel, båter, hav, holmer, forsvarsverk - og større enn dem alle: min Martin. 
Dette er fint om sommeren. men det er noe flott over det også om vinteren. Sanden er delvis frossen, havet reint, folkene vekke og alt er blått. 








søndag 12. januar 2014

Solaturen - videoversjonen

På jakt etter Sola

Solå står lavt på himmelen for tida, og da dagen hadde vart ei stund ville vi i sola. Hvor skulle vi reise da? Jo, Sola. Vi fikk med oss Ørjan & Endre, og mormor og morfar. Med Underdog var vi da ti stk på tur. For Martin er det jillt å springe rundt i tyskernes gamle installasjoner.
Det var en flott dag på Solastranden. Lite vind og klart vær. Vi parkerte på sørenden hvor det står Regestranden. Her er det mer å gjøre for ungene, kun strand blir litt kjedelig. 
Håvard stormer bunkersen. 
På vår vei måtte vi krysse ei elv. Disse strandelvene har alltid en eim av kloakk rundt seg, da passer det godt at ungene leker i de. 
Etter hvert fant de ut at det går an å gå over ei bru, selv om det er kjedeligere. 
Martin fant si egen øy, og spesielt fornøyd var han siden Torger ikke kom ut hit, det var for dypt. 
Vassing i utløpet av elva.
Håvard vandrer på forsvarsverkene - mor foreviger. 
Mor måtte hjelpe minstemann opp. 
Per & Margrete stiller alltid opp, godt kledd for tur. 
Håvard og Martin presser grensene. Etterhvert som det kom noen store bølger trakk de seg unna. 
Selv om sjøen virket rolig kom det noen store drønn av og til. 
Ørjan og Hanne Tove tar bilder av ungene. 
Dagens beste bilde? Torger & Endre koser seg i fjellformasjonen. 
De to største ser utover det rommelige havet. 
Her oppe er det flott grillplass. Til sommeren bør det vel bli telt og bål? 
Håvard kommer med jus til Torger. Han blir tilbydt eple, og sier ja. 
Spretten dame. Hun spurte om jeg kunne ta flere bilder av henne der oppe, det får holde nå, sa jeg. 
Martin og havet. 
Torger og bunkersen. 
Per & Margrete skuer utover. De er nylig hjemvendte fra syden, og er nok vant med varmere havstrømmer. 
Ørjan og Endre på toppen av verden. Månen lyser opp bak rissebærguttene. 
Det går i blått. Det er alltid godt å ligge slik i fjellformasjonene. 
Og medan månen lyser over verda, sit gutane og reflekterer over livet. Kva er meininga? Kor hen skal me? Eg ser mot nord, du mot aust. Temperaturen kraup under streken, me hadde fått nok luft, det var tid for heimreise. 

Me kom for å sjå sola. Såg me ho? Nei, ho stakk lenge før me kom fram. Moral; skal du sjå sola - ikkje reis til sola.