onsdag 31. desember 2014

Topptur til Rossåsen

Årets siste tur, nr 120, gikk til Figgen og Rossåsen. Her får en nådd en topp, gått i skog - og ikke minst brukt de mange flotte lekeplassene. Vi parkerte oppe ved vanntanken, så det var ikke så langt til topps. 


Det er ingen svimlende høyde, men en god topp for barn. Bratt, men ikke så bratt at en kan skade seg om en detter. I tillegg god utsikt retning Jæderen, byene i nord og ikke minst innover egen kommune. 



Med Tjessei i bakgrunnen signerer Hane Tove loggboka. 



Underdog med Åslandsnuden i bakgrunnen.



Martin har ikke vært i toppform i desember. På toppen satt han mest i ro, men han var aktiv på resten av turen. 



Fem aktive, og en grubler. Og en hund. 



Kanskje ikke det beste bildet, men vi er glade hver gang onkel og Jonah er med på tur. Blir de med på flere turer skal vi love bedre bilder. 



Nedstigningen fra Rossåsen retning skogen var bratt og sorpete, de andre gikk litt tilbake og en lettere vei ned. Det ville ikke far, og da heller ikke Martin. 



Det er en flott fåreskog å gå gjennom. Her er det godt for ungene å leke, og å bygge lekehytter. 
Lekeplassene i dette området er meget bra. mange ulike aktiviteter, og med ulike nivå av utfordringer. Her er Martin på vei i en taubane. 



Fullt hus på karusellen. 



Frekk grein. 



Så gikk vi heim. Ingen flere turer i år. Nok er nok. 

tirsdag 30. desember 2014

Julalysshow

På Ålgård er det lysshow før jul. 4 familier gikk på tur sammen for å se showet. Med lykter, og i mørket langs stien ved Yggarsvatnet, gikk de 2.5 kilometrene hver vei en fin tur. Kopier linken, og åpne i nytt vindu. 
http://magis.to/IHcjAwcOG0p6Ni0GDmEwCXl-?l=vsm&o=a&c=o

lørdag 27. desember 2014

Vinter i Brekko - del 3

Vi hadde nok en flott dag i Brekko. Kopier linken, åpne i nytt vindu for å se filmen. 
http://magis.to/fycmVk5CGVU6dy8PYnZLB38?l=vsm&o=a&c=o

fredag 26. desember 2014

Vinter i Brekko - del 2

Når vermelderne truer med at snøen er kortvarig, må en smi mens jernet er varmt. Dermed ble det ny dag i Brekko. Og for en flott dag ble det, den ble kanskje enda flottere da vi kom tilbake til Ålgård, og det var sludd og regn.



Da vi kom fram til gapahuken var det av med ski, og bånn gass på skikjelkene. 



I tilfelle skogbrann kan Underdog hjelpe til å slukke.



Torger har kjørt i grøfta, kanskje ikke så uvanlig hvis en sitter feil vei på kjelken. 



Aftenbladet tar i mot instagrambilder fra leserne merket #aftenbladjul14. Da måtte de nesten lese avisa. 



Martin puster.



Begge puster. 



Torger puster. 



Trekk pusten.



Begge puster. Det er nok det beste.



Hva var under treet i år? Underdog.



Det er nydelig i Brekko. 



Underdog i vinterland. 



Kappløp: Torger/Martin Vs Endre/Bergitte. 
Resultat: Uviktig. 



Så tusler vi hjem igjen. Noen skal i familieselskap. For oss som  har den ene halvdelen av familien på austlandet, og den andre delen sengeliggende er det ingen hast. 



Vinterlandskap. 



Så kom snøen. Martin ville ha på hettå, det la seg et snølag der etterhvert.



Underdog kom seg etterhvert i bilen.



Det snødde etterhvert tett. 


Nok en god dag i Brekko. Det er ting som tyder på at vi må bruke dette området mer og mer, til alle årstider. 

torsdag 25. desember 2014

Vinter i Brekko

Vi er ikke utskjemte med vinter, da gjelder det å utnytte snøen når den kommer. Å være i Brekko er noe vi liker godt om sommeren, men det er et eldorado om vinteren, med lysløype, oppkjørte spor og gapahuk. Turen begynte litt dårlig, vi glemte skoene til Martin, dermed ble Torger eneste skiløper. 

Martin lot seg ikke knekke, og gikk store deler av turen utenfor løypa. han hoppet og spratt rundt omkring.



Noen hadde bygget en fin snømann, som hundene brukte til å pisse på. Da vi kom tilbake hadde noen kappet hodet av den, så det er ikke bare lett å være snømann i Brekko. 



Han med ski datt en del, da er det godt å ha en hjelpende storebror. 



Martin veileder, Torger trener. 



Underdog er alltid med på tur. 



Martin gikk deler av turen utenfor løypa, han likte seg godt i det ulendte terrenget i skogen.



Etterhvert traff vi Eddi og Guro med fire av ungene sine. De ble med tilbake, så ble turen triveligere for oss alle. 



I tilfelle grasbrann...



Torger ble bedre og bedre på ski. 



Martin har forlatt skogen og kommet inn i løypa. 



En herlig gjeng.



Det er snø i Brekko, men mye grønt er ennå framme. 



Torger og Alex gikk stort sett sammen. Og datt sammen. Men begge imponerte med å gå på ski helt inn til gapahuken uten hjelp. Og hver gang de datt kom de seg opp selv. 



Framme ved gapahuken, og rett mot vannet. Vi sa, som vanlig, at de ikke måtte bli blaute. De klarte heldigvis å følge denne ordren. Blaute klær og minusgrader er ikke bra for halvsyke unger.



Rådslagning. Kun de fire vet hva som ble sagt.



På hjemturen var skiene av. Humøret var stort sett greit, men litt labert av og til. Helt vanlig og heldigvis forbigående. 



Elvira var dronning på ski, og gikk både fram og tilbake på plankene. Hun rant i bakkene, gikk opp og rant igjen. 



Tilbake på parkeringsplassen. Torger ville hoppe litt. 



Så tilbake til Eikeli 10. Vi fyrte opp bålpanna og kjørte med radiostyrte biler, julegavene måtte tross alt testes. 


Kvelden ble avsluttet med at turvennene våre kom på besøk. Da ble det mange gode timer med Eddi, Guro og gjengen, både i skisporet og rundt kaffibordet.