lørdag 30. november 2013

Rotur, geocaching og buldring

Dagens andre tur gikk ikke bare til lands, også til lands og nesten i lufta med. Etter morgenens gåtur, trengte vi en hviletur. Mens far fikk rotrening.
Martin satt fremst i båten og var kaptein. 
I enden av Svåvatnet fant vi steinen hvor geocachen lå oppå. Her skulle det klatres. 
'
Vi hadde med oss tau, og kom oss på baksiden av steinen, hvor det var lettere å komme opp. 
Førstemann ut var Martin, en skikkelig klatregutt. Har han fanget et juletre her, mon tro?
Martin tar en hvilepause i basecamp. 
Mor viser fram rumpa, og klatreferdighetene, og er med Martin på vei oppover. 
Også Torger ville prøve seg. han kom ikke like langt som de andre. 
Håvard viste seg som en ekte klatrer, og viste god teknikk oppover. Nådde vi toppen og fikk logget cachen? nei. Det var glatt, vi hadde feil sko, og vi tok ikke sjansen, det tok til å mørkne. Vi kommer tilbake, for dette ga mersmak til alle. 
På med redningsvester og utstyr før båtturen hjem over Svåvatnet. 
Torger er bare to år, men tåler både mørke, klatring og rotur om kvelden godt. 
da vi kom til hytta prøvde vi å lyse fisk. Så vi noen? nei. 
Kart over turen. Stapnes havn nede til venstre.  











På vei til Elgeskogen

La meg si med en gang at vi aldri nådde målet. Elgeskogen. Der det er mye elg. Vi skulle se elgen, i det minste finne bæsjen hans. Men nei. Brydde ungene seg om det? Nei. Torger satt i meis bak meg, men de tre andre stilte opp for fotografen. 
Bak hytta er oppstigningen bratt, derfor var Torger i bæremeis. De to andre guttene gikk selv, det er en god prestasjon. Ganske raskt fikk fikk utsikt over havet. 
Etterhvert kom Torger seg ut av meisen, da fikk jeg endelig tatt bilde av han. 
Vi gikk opp fra hytta og til høyre, østover. Her var det vind, og vi dreide tilbake retning havet for å finne ly for vinden. Vi fant en leir, og mens mor og far ryddet ut av sekken, lekte ungene på fjellet. 
Martin fant seg et svaberg oppe på fjellet. 
Håvard var med og tok ansvar for at bålet ble tent. 
Hanne Tove skuer ut mot havet i vest. Ser hun Tir na Noir?
Ikke langt fra hytta fant vi denne flotte leirplassen. her var det et fint innhykk i fjellet, og vi laget bål i inngangspartiet. Torger storkoser seg på benken innerst. 
Håvard danser mens Martin er i profil mot himmel, fjell og hav. 
To flotte personer, mor og storebror. 
Bildeserie: Håvard prøver å få kontroll på Torger. Et umulig oppdrag. 
Kartutsnitt over turen. Svåvatnet og havet.













lørdag 23. november 2013

Stemmen - bålbrenning og geocaching

Når ungene våkner halv seks er det allerede langt på dag når klokka er åtte og vi begynte planleggingen, cirka ni var vi på vei til Stemmen på Edlandsfjedlet. Der var sol, vindstille og is da vi begynte turen. 
Det er nøyaktig en kilometer å gå fra parkeringsplassen og opp til demningen. Martin gikk alene, mens Torger trengte litt hjelp 100 meter, sterkt av begge to. Oppe på demningen satte vi oss ned med noen peanøtter. 
Det hender de er uenige disse to, men de koser seg ofte i lag med hverandre. 
Vi gikk raskt i gang med å tenne bål, og vi brukte blant annet lo fra tørketrommelen for å få fyr. Ungene sprang rundt og fant mye spennende å se på. 
Da jeg ba Torger om et bilde kom han veldig nær, med sitt lure smil.
Bak Torger ligger Stemmen stille og flott, med et islag på, bak skimtes toppene på Edlandsfjellet. 
Martin administrerte peanøtter, mens Torger tok del i etingen. 
Vi lagde et bål ikke langt fra vannkanten. Bålet ble bare brukt til å varme seg på, vi hadde med ferdig turmat. 
Ungene sitter og ser på det islagte vannet. 
Noe av det kjekkeste på Stemmen er å gå på selve demningen. Det er høyt ned, så her måtte far være på vakt. Begge to var flinke og lå på magen og så utover.
Slik ser de skuelystne ut nedenfra, bildet er ikke tatt på det høyeste punktet. 
Stemmen lå flott og blank, i bakgrunnen dalstroka inn mot Oltedal, i sol og tåke. 
Tilfeldigvis var det også en geocache her. Den fant vi greit, og Martin var raskest under en einerbusk og fisket den fram. 
Etter en time halvannen her oppe var det på tide å gå hjem. Hva er vel finere enn å bevege seg mot Ålgård i finværet?
På vei ned syntes guttene de så noen monstre eller rådyr i Næseskogen, og la an rifla, klar til å skyte. Det ble ikke løsnet skudd. 
For det meste fint vær, men litt småregn innimellom. Torger måtte bæres litt innimellom, men alt i alt var turen på tre kilometer, og han gikk mesteparten. Turen var ikke fri for klaging, og det ble noe krangling om koppene da vi skulle spise. Maten var forøvrig bedre, billigere og i større mengde enn real turmat. Jeg har ikke studert innholdet, men vil anbefale trek n eat. Her er et kart over turen. 

torsdag 21. november 2013

Tyskerhålå

I enden av gata mi bygde vi hytter og lekte mye, og det var ei hule der hvor angivelig tyskerne gjemte seg under krigen. Det er kun plass til er par unger der, så tyskerteorien er tvilsom. Vi gikk til enden av Nedre Vaulabakken, og ut i villmarka. Farfar og Torger hjalp hverandre i skogen.
Martin var stort sett alltid først i sporet, kvikk som han er på foten. 
Etter er par minutter gjennom granskogen kom vi opp til området hvor tyskerhålå er. Har var det flott utsikt over Edlandsvatnet. 
Opp mot hulen var det noe ulendt og bratt, men Martin kom seg opp og fikk også med seg sekken. 
Tilslutt gikk ungene inn i Tyskerehålå, og den blir mindre og mindre for hver gang jeg kommer opp hit, noe som er sjelden nå. Jeg lurer på om hulen krymper, den var jo så stor før. 
Ungene koste seg inne i hulen, men nå kom mørket snikende i hurtig tempo. 
Vi fant fram Real Turmat og gjorde klar for dagens middag, i huleåpningen. Varmt vann fra termosen ble helt oppi posen, og noen minutter senere var det middag. Lammegryten ble servert i plastikkopp, så oppdekkingen var så som så, men utsynet var helt topp. 
Torger mente hele tiden, også når maten var blitt kald, at den var for varm. Torger hadde nok ikke sin beste tur, han måtte bæres en del og klagde jevnt og trutt, men han hadde også vært på tur i barnehagen, det får unnskylde han litt. 
Også farfar og Martin koste seg med middagen, og begge var flinke og spiste opp alt. Etter maten gikk vi den korte turen hjem, vi takket farfar for turen og ønsket han god tur til Lanzarote dagen etter. Bedre oppladning til syden enn middag ute med barnebarna kan en vel ikke få?