mandag 30. desember 2013

Granskogen på Røyslandsåsen

Vi trengte litt skjul fra regn og vind. Da er gapahuken i den tette granskogen ved Røyslandsåsen ideell, Første hinder var å forsere gytebekkbroa, alle kom seg over. Teodor speidet etter fisk i elva.
Mor og Håvard forlater sivilisasjonen. Kommer vi tilbake? Går dette bra?
Ved hjelp av medbrakt ved fikk vi et flott bål. Vi bygget bålet sammen med ungene, og det var vel et pagodebål vi fikk til? Som opptenning hadde vi to tennbrikker, mye lo fra tørketrommelen og ei fyrstikke. Loet funker meget bra. 
Da ilden fikk tak i bålet måtte vi videre, retning klatreveggen. Selv om dette er en bitteliten vegg, er det nok utfordringer for denne aldersgruppen. Ungene fant sine egne løyper som passet best. Håvard klatret i det bratteste partiet. 
Håvard på vei opp Mount Everest.
Martin hviler i veggen. Under seg går fjellveggen tusenvis av meter rett ned i fjorden. Eventuelt er det et fint granbarlag cirka meteren nedenfor. 
Teodor har besteget fjellet, og springer rundt i en fei for å gjenta bedriften. 
Håvard triumferer. 
Torger på vei opp K2. Teknikken er unik. 
Da vi returnerte til basecamp var bålet i full fyr, og vi fikk varmet oss litt. Så disket Hanne Tove opp med julekaker, og kakao med marshmellows i. Det falt i smak. 
Etterhvert fikk vi besøk av Sigurd og Katinka, med minstemann Isak. Her i en seriøs drøs om et spennende tema. Torger likte å hive ting på bålet, og jobbet iherdig med dette. 
Det står en stol oppe i gapahuken, noe herja og slitt, men for en 5-åring som ville hvile med en kopp kakao var den god nok. 













torsdag 26. desember 2013

Grilling i Rauvigå

2. juledag gikk turen nok en gang i nærområdet. Regnet holdt seg vekke litt og vi fikk noen fine timer i Rauvigå. 
Johanne var veldig ivrig på fisking, og med far si spesiallagde stang var hun ivrig. Far og bror bivåner. 
Snøret er ute. 
Sola var stort sett framme, og etterhvert fikk vi besøk av to svaner og fire stokkender. 
Martin er ute med hyrdestaven. 
Håvard er ei sol, og hele hodet hans lyser godt opp. 
Vi fyrte opp bålet på rauvigstraen, og snart var vi klar for grilling. Martin hadde skaffet seg en god grillpinne og gikk i gang med å lage seg mat. 
Idyll ved vannet. 
Martin liker godt fugler, og betraktet de flotte fuglene. 
Grilling ved basecamp. 
Det sjette familiemedlemmer er selvsagt med på tur. Underdog fikk springe fritt, han fikk seg et par bad, og noen pølser. En god dag for en hund. 
Etter maten var det tid for lek. Vi lekte ulike leker, og alle fikk opp temperaturen. Her er det Jørgen som herjer med Håvard. 
Det gjorde godt med litt uteaktivitet i oppholdsvær, det har vært mye regn nå. Vi håper på flere turer i romjula. 












mandag 23. desember 2013

Gapahuk og grill

Litla julaftå og besøk fra Vestfold. Da var det bare å legge ut på tur. Den minste av de seks ungene, Iver, er ikke så god til beins ennå, så vi trengte et turmål med asfalt helt fram. Da er gapahuken på toppen av Torvmyrå er god plass. Vi kom oss fort opp og fikk gang på bålet. 
Jørgen og Johanne satt og varmet seg etter hvert som varmen bredte seg. 
Det var plussgrader ute, men små klaser med hagl lå rundt omkring. 
Da bålet var i gang la vi ut på oppdagelsesferd nedover skogen. Torger gjemte seg under ei rot. 
Martin sprang rundt i skogen. Plutselig lå han på bakken, og jeg trodde han hadde slått seg, men smilet var på plass. 
Like ved basecamp fant ungene et flott sted å leke, det vil si at det var vann tilstede. Håvard var Jørgens utskremte fotograf. 
De store slapper av i gapahuken. 
Underdog fikk mange pølser, og måtte jobbe for føden. 
Teodor har en far med bakgrunn i militæret, er sønnen også klar? 
Her er en bildeserie med ungers lek i vann. 
I gapahuken var stemninga stor. Margrete   sprang rundt bålet, men fikk satt seg før fotografen fikk summet seg. 
Jørgen og Håvard - litt skeptiske? 
6 voksne og 6 barn på tur. Suksess. 





søndag 15. desember 2013

Geocaching i skumringa

For å ikke gå på veggene måtte vi lufte ungene litt mer i dag. De hadde lekt godt i gata, men litt geocaching og lufting passet fint. Sola var i ferd med å gi seg i vest. 
Det var ikke allverdens tur, og ganske snart nærmet vi oss cachen. Ungene begynte å diskutere hvor den kunne ligge. 
Torger har ikke alltid fokus på det samme som oss, istedenfor geocaching var fokuset på kumøkk, selv om han mente bestemt det var sauadrid. 
Cachen ble raskt funnet av Martin, som måtte oppå en stein da han skulle sjekke innholdet. Forståelig nok, det var bløtt i myra. Torger ville også opp. 
Begge oppe på steinen og innholdet sjekkes. 
Dagens løype. Håper det ser lenger ut enn der var. Men med syke barn og syk far var det kanskje langt nok (1.8 km). 

lørdag 14. desember 2013

Granskogen på Røyslandsåsen

Far og de største guttene bestemte seg for å ta en kosetur .
Vi grillet og lekte. Her er vi på vei opp.
Første mann til toppen, her springer begge guttene på vei til topps.
Bak trærne er huset vårt gjemt.
Her er vi på ekspedisjon i skogen etter stormen.
Trærne har veltet med roten langt opp av bakken.
Og trærne ligger og lener seg på de andre trærne.
Her sitter vi med kniv og spikker.
Bålet flammer opp ved siden av oss.
Og det er far i familien som har stelt i stand, selv om han er syk.
Her er et stort reir vi stoppet og så på.
Her er mellomsten på hulejakt.
Han fant noe også, han fant gleden ved å være på tur.
Her er det buldring for livet, barna hopper opp fjellveggen som geiter.
Vi hadde nivå 1 i starten, så nivå 2 for de bedre og nivå 3 for de proffe.
Her er størstemann på vei opp nivå 3.
Han er litt redd, men prøver likevel og til slutt er han oppe.
Her stoppet vi for å kikke på noe vi trodde var minikjuke.
Vi vet ikke ennå hva det er men størstemann tror det, da tror resten og det.
Her sitter minstemann på verdens billigste vippe som fins.
Den er direkte fra naturen og den kan fint brukes og.
Her leker de to guttene med vippa og storebror lurer lillebror.
Han lurer han til å sitte når han slipper taket.
Her spiser minsten pølse grillet på bålet.
Han likte ikke lompe noe særlig så han tok den i hånden sin.
Her lager storebror et rart ansikt som minsten begynner å le av.

Skrevet av Håvard 10 år.